Sosialt samspill og lek

Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Lek er barnas egen aktivitet og den er lystbetont. Denne aktiviteten definerer barna selv innholdet i. Barnehagen legger stor vekt på å gi barna tid til og muligheter for å definere mest mulig av hverdagen selv gjennom lek.

Gjennom leken påvirkes bl.a. barnets intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling. Leken utvikler og styrker barnets identitet og selvbilde. Lek er barnas måte å kommunisere på. På denne måten utvikles vennskap som er grunnleggende for både trygghet og trivsel.

Leken er den dominerende virksomheten i førskolealderen. Det er en aktivitet som engasjerer og motiverer til virksomhet og handling. Handling gir barna muligheter til å utvikle sosial kompetanse.

Sosial handlingsdyktighet og kommunikasjonsevne henger sammen. Å uttrykke seg krever trening. Det enkelte barn må ha noen å uttrykke seg til og sammenligne seg med. Andre barn er viktige for at barnet kan lære språk, gjøre seg forstått og forstå. Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og samspill.

For å styrke og utvikle sosial kompetanse og ansvar, er sosial samhandling med andre barn og voksne viktig. Derfor er leken det viktigste i barnehagen. Barna kan selv velge om de vil være med på tilrettelagte aktiviteter. Vi ønsker er at barna skal være medkonstruktører i sitt eget liv. Vi vil være mer gjennomtenkte før vi avbryter en god lek for barna.

«I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.» rammeplanen s.19

«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap» rammeplanen s. 23